Skoledemokrati i praksis


Forutsetninger for et godt skoledemokrati

  • Alle elevene vet hvordan vi beslutter ting på skolen, og hvilke muligheter/fora som finnes for å ta opp saker.  
  • Alle er forventet – og får hjelp til – å følge opp de beslutninger som er tatt i fellesskap.
  • Alle får beskjed på forhånd, i klassene, om hvilke saker som skal diskuteres på saksmøtet, slik at de har mulighet til å tenke gjennom saken, komme med sine synspunkter og eventuelt be om hjelp dersom det er nødvendig.
  • Alle saker kan settes opp på sakslista. Noen saker er regulert i lover, forskrifter eller Nyskolens grunnlag, og muligheten for å gjøre vedtak er derfor begrenset. Når slike saker kommer på sakslisten blir de som har tatt opp saken og andre interesserte informert om grunnen til at saken ikke kan stemmes over.

 

Saksmøter

Demokratiet på skolen er organisert rundt bruk av faste saksmøter med egen bok der saker skrives opp og egen bok med referater – samt et googledokument som er tilgjengelig for alle ansatte og elever, hvor saker og referater føres ukentlig.

En fastlagt struktur på saksmøter, barnetrinnsmøter og ungdomsmøter sikrer at mindretallet også kommer til orde. Som regel praktiseres avgjørelser gjennom avstemming. I saker som innebærer store, alvorlige endringer på skolen eller befinner seg i et grenseland i forhold til lover og regler vi er pålagt utenfra, har man anledning til å be om at saken diskuteres til møtets deltakere er kommet frem til et forslag som alle kan leve med. Saker vil da oversendes fra saksmøtet til elevrådet, lærermøtet eller lærernes teammøte, og tilbake til saksmøtet for endelig avgjørelse, eller som informasjonssak. 

Foresatte orienteres om saksmøtevedtak gjennom ukebrevet, og referater er delt med alle på skolen på google docs. 

 

Lærermøter

En viktig del av demokratiet på skolen er også bruk av lærermøter med alle skolens ansatte. Alle, både lærere og elever, kan melde saker til lærermøtet.  Referater er delt med alle voksne på skolen på google docs.